Forfatter H.S. Palladino – Fem bøker jeg ikke glemmer

– Denne boken skal du lese, sa min far til meg.
Jeg var 13 år, og når jeg ikke slet meg gjennom begivenhetsløse skolebøker, slukte jeg alt jeg kom over av Nancy Drew, Hardy guttene og Agatha Christie. Jeg søkte spenning i litteraturen, og min far så nok allerede den gangen at jeg behøvde noe mer realistisk, noe som virkelig kunne utfordre mitt rastløse tenåringshode.
– Dette er det beste som er skrevet, fortsatte pappa.
Øynene hans glitret av overbevisning. Det var som et hellig rituale da han overrakte meg en murstein på 560 sider. Jeg tok i mot. Lot hånden gli over omslaget som var dekket av en stor rusten hengelås, med blekgrønne sjatteringer. En nøkkel lå ved siden av, og midt over nøkkelhullet – en lysblå og sort sommerfugl.

1.Papillon av Henri Charrière

Henri Charrière, med kallenavnet Papillon, blir uskyldig dømt for drap, og sendes til en straffekoloni i Fransk Guyana. Etter et mislykket fluktforsøk blir han forvist til Djeveløya, hvor ingen tidligere har klart å flykte fra.

I dag er nok ikke dette en bok jeg vil anbefale til en 13-åring, men min søster fortalte meg for ikke lenge siden at også hun ble anbefalt boken av pappa da hun var på samme alder. Han må ha tenkt at det var et perfekt tidspunkt å bli introdusert til verdens brutalitet. Boken må også ha gjort stort inntrykk på ham. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Historien er brutal, ærlig og først og fremst utrolig spennende. Språket er rått, og tett på leseren. Den suger deg inn, lar deg føle på alt det grusomme og introduserer deg til mennesker under ekstrem transformasjon. I isolasjon, og gjennom hele reisen er det Papillons tanker om menneskelighet, elendighet og hva det vil si å være i live som bergtar oss. Gjennom håpløshet ser han alltid håp. Gjennom ekstreme miljøer er Papillon tvunget til selv å bli ekstrem.
Som tenåring slo denne meg midt i fleisen. Jeg var rystet, og sugen på mer. Nancy Drew var forlatt, for alltid.

Læs en anmeldelse af Papillon på Bogrummet.

2. Moby Dick – Herman Melville

Ekstreme transformasjoner, og ekstreme situasjoner er også en gjenganger i Moby Dick, en fortelling jeg stadig kommer tilbake til. Den handler om Kaptein Ahab som er besatt av jakten på en hvit hval kalt Moby Dick. Kapteinen mangler et bein etter et tidligere møte med den hvite hvalen og ønsker hevn, koste hva det koste vil. Og koste gjør det, dette er personlig for Ahab, og han er villig til å ofre alt. Ahabs besettelse om hevn fører til at han setter livet til mannskapet sitt i fare, som til slutt er maktesløse brikker i kapteinens farlige spill.

For meg er dette en av de første psykologiske thrillerne som er skrevet. Selv om boken nok ikke er plassert i den sjangeren har den alt en thriller bør inneholde. Den handler om besettelse. Hva mennesker er villige til å gjøre for å nå sine forkvaklede mål. Hvordan de setter moralske spørsmål til side for hevn. Og hvordan dette leder mennesker inn på en destruktiv, selvutslettende vei. Boken er også tidsaktuell fordi den så tydelig viser hvordan det kan gå med oss når vi blindt følger karismatiske ledere, uten å stille spørsmål ved hva som er disse menneskenes bakenforliggende mål.

Læs anmeldelser af Moby Dick på Bogrummet.

3. Ring of Fire: An Indonesia Odyssey – Lawrence Blair, Lorne Blair

Denne boken er en av grunnene til at jeg har reist i Indonesia i 25 år. Den er skrevet av to engelske brødre og forteller om deres utrolige ferder gjennom det indonesiske øyriket på 60- og 70-tallet. Blair-brødrene seilte med pirater, kjempet seg gjennom tett jungel hvor de bodde hos kannibaler og urfolk. De oppdaget til da ukjente fugle- og dyrearter og nok bidratt til at den vestlige verden har blitt kjent med dette magiske landet.

Da jeg oppdaget boken på en av mine tidligere reiser til Indonesia, kunne jeg ikke så mye om landet. Jeg hadde vært på Bali et par ganger, besøkt Komodo øyen med sine fryktede varaner. Gjennom min brors reiser hadde jeg hørt om vakre dykkesteder og unike begravelsesritualer. Ring of Fire fikk meg hooked. Jeg simpelthen måtte reise så mye jeg kunne for å gjøre mine egne oppdagelser. Dette har ført til at jeg har vært første turist hos en stamme sjønomader. At jeg har hatt gåtefulle opplevelser jeg selv ikke kan forklare. At jeg har fått oppleve å våkne med jungelens lyder rundt meg. At jeg har dykket på verdens beste dykkeplasser. Og ikke minst, at jeg tilbringer mesteparten av året i Indonesia.

4. Gjengangere – Henrik Ibsen

Helst ville jeg nevne alle Ibsens skuespill, for de har alle påvirket meg stort og slutter aldri å være aktuelle. Han er sagt å være det moderne dramaets far, og med Gjengangere viste Ibsen nok en gang at han ikke skygget unna kontroversielle spørsmål. Ikke var redd for samfunnsdebatt. Det gode og noble er kastet til side i Gjengangere. Ibsen viser at alt i livet har konsekvenser. Noen ganger brutale. Skuespillet berører spørsmål omkring ekteskap, skilsmisse, dobbeltmoral, kjønnssykdommer, prostitusjon, incest og generasjonskonflikter. Alt som var sterk tabu på den tiden, tok Ibsen opp. Han kritiserer i tillegg kirkens utvikling fra religiøs institusjon til en konvensjonell kontrollør av plikt og orden.

Ibsen er blitt kalt feminist, men sa selv at han ikke nødvendigvis var opptatt av kvinnesak, men menneskesak. Senere biografier har da også hevdet at Ibsen var en kåting som gikk på fylla og ikke betalte barnebidrag i tide.
Likevel er det kvinnene vi elsker mest med Ibsen. Det er de som skaper dramatikken i skuespillene hans. Det er de som har den psykologiske tyngden. De er mørke, lyse, fristerinner, døtre eller husmødre. De er alle forskjellige, men har det til felles at de alle er grensesprengende. De er komplekse, tar tøffe valg, i et samfunn skapt av og for menn.

Som skrivende av psykologisk krim, kommer jeg ikke utenom Henrik Ibsen. Han hadde en utrolig innsikt i hvordan menneskers styrker og svakheter påvirket både dem selv og andre. I dagens samfunn synes jeg også han kan være en fin påminnelse om å si, og skrive, det vi mener, uten å være så redd for kritikken som kan komme.

Læs en anmeldelse af Gengangere på Bogrummet.

5. Mann, Tiger – Eka Kurniawan

Anwar blir drept foran sitt hjem på den indonesiske landsbygda. Morderen avsløres allerede i første setning som den unge, unnselige Margio. Alt er imidlertid ikke oppklart av den grunn. Hva var motivet? Og hva var forbindelsen mellom morderen og offeret?

Denne boken er en perle. En munter og samtidig alvorlig fortellerstemme grep meg fra første setning. Virkeligheten, familiære problemer, kultur og Indonesias koloniarv er beskrevet så lekende lett at vi umiddelbart blir interessert. Samtidig blir vi nysgjerrig på Margio. Hva drev ham til denne handlingen?
Vi skjønner også tidlig i boken at den har et overnaturlig element, uten at det nødvendigvis er så viktig. Dette liker jeg ofte ved Asiatisk litteratur. Man kan flette det overnaturlige inn i en virkelighetsnær bok uten at det blir fantasy eller eventyr. Forfattere er friere til å leke seg med magisk realisme uten at det blir gjort noe stort poeng ut av det.
Den hvite tigeren er sentral boken til Kurniawan. For meg som er opptatt av menneskets kamp mot sitt indre raseri, blir dyret en sterk metafor. På følelser som er vanskelig å kontrollere, som kan i arv, som noen ganger blir en venn, kanskje den eneste man virkelig har.

Min far ante nok ingenting om hvilken påvirkning hans boktips skulle ha på meg. Noen ganger kan jeg selv nærmest presse noen til å lese en bok jeg er begeistret for. Jeg håper vel sikkert, som han gjorde, at min begeistring skal smitte over på andre, og at de får like mye ut av opplevelsen, som jeg. Og som lesende, er ikke det vår plikt?

Om H.S. Palladino:

Opvokset i Norge men har boet i USA, Indonesien og Frankrig. Veksler nu mellem Bali og Norge.

Uddannet indenfor marketing, grafisk design og IT. Har arbejdet som IT chef.

Læs mere på H.S. Palladinos hjemmeside.

Læs interview på Straarup & Co

Læs anmeldelse af Den der frygter sneen på Bogrummet.

Foto: Anna-Julia Granberg